Exhibitions

Agder Kunstsenter 2019

Bitten


Mamma sa, ikke lenge før hun døde, at det var så dumt at de hadde begynt å kalle meg Bitten. Det var kanskje det. Bitten ble iallfall navnet mitt til opp i tenåra. For noen er jeg vel ennå Bitten. Nå er Mamma død, Pappa er død, og Bitten  —  Nei, han er ikke død. 
Jeg er Bitten.

Froland 1960: Jeg krabber naken på golvet. På det glatte, brune linoleumet. På filleryene. Sykehus. De lysegrønne frakkene. De rosa fingrene uten negler. Øyet som stirrer. Stort og rødt. Et ørneøye. Ørnerovet.  Barnerovet. Utedoen. Det nye vannklosettet i den mørke, kalde kjelleren. Vasketøyet. Klesrulla. Tøyet som presses mellom gummivalsene. Den flatklemte rotta med tarmene tytende ut av magen. Blodet fra den lille munnen, på de to gulhvite fortennene. Lukten av flatklemt, hvitt undertøy, hvite laken. Den røde mannen. Badeplassen. Kuttet under foten, blodet strømmende ut i det klare vannet. Fregnene. De flisete neglene. Pisselukta.
Huset i Froland eksisterer ikke mer. Det lille dalsøkket det lå i, ble fylt igjen for å gi plass til vei, butikker, parkeringsplasser

Oslo 2018: Et kjøkken på Tøyen, høyt over byen. Det er natt og mørkt ute.Jeg står i døråpningen. Den nakne kroppen danner en silhuett mot et gult lys i rommet bak meg, jeg er ramma inn av dørkarmen. Speilbildet mitt i vinduet er blanda med byens glitrende lys, mørke åsrygger, lette stillestående skyer på den mørke himmelen.
Jeg holder mobilen på strak arm foran meg og knipser speilbildet. Forandrer stilling og knipser igen. Dette gjentar jeg hver natt i dager, uker, måneder. Legger bildene ut på Instagram.
Sorte statuer i gule rektangler.
Et kamera er en grav.
Instagram er en gravplass.
Jeg stiller meg i positur, prøver meg på noe klovneaktig, noe lettere.





En gutt kalt Bitten
Da han som attenåring flyttet til hovedstaden, la Tore Magne Gundersen kallenavnet sitt igjen hjemme. 44 år senere plukket han det opp igjen og klistret det på kunsten.
Hele oppveksten var han Bitten for alle. Et uvanlig navn hjemme i Froland. At det egentlig er et jentenavn, tenkte han først over da han begynte på ungdomsskolen. Navnet ble ikke med på flyttelasset til Oslo, der skulle han utvikle seg som kunstneren Tore Magne.
- Da jeg kom ut som homofil, like etter jeg kom til Oslo, kunne jeg risikert å bli kalt Bitten i en litt skrullete tone. I dag gjør jeg ikke noe av kallenavnet, jeg synes heller det er litt stilig. Det passer en utstilling hjemme på Sørlandet, sier Tore Magne Gundersen, og legger til at navnet på engelsk får en dobbeltbetydning som verbet bitten.

Nye muligheter

Etter å ha jobbet med kunsten hjemme i leiligheten på Tøyen i alle år, ved siden av en halv stilling i bladet Utdanning, har arbeidshverdagen nylig endret seg på flere måter.
- Jeg har sagt opp jobben jeg har hatt helt siden akademiet. Nå blir jeg kunstner på fulltid, i en alder av 62 år.
Han er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet og har mange stipend og utstillinger bak seg. I august ble han tildelt et toårig atelier i Oslo Rådhus. Med 180 kvadratmeter og åtte meter under taket, har kunstneren god plass å boltre seg på.
- Jeg går fra å jobbe på veldig liten plass til i et enormt rom. Det kunne like godt vært Tate Modern, smiler Gundersen.
I hvilken grad tror du atelieret vil påvirke kunsten din?
- Det har vært en fantastisk opplevelse å komme hit, og jeg tror det vil endre måten jeg jobber på. Det er lenge siden jeg har laget større installasjoner, det har jeg begynt å begi meg ut på igjen nå. Etter disse to årene blir jeg nok nødt til å skaffe meg et atelier, selv om jeg også har likt å jobbe hjemme, sier han.

Morgenfuglen Bitten

Gundersen starter dagen allerede i fem-seks-tiden. Siden det for tiden blir laget en dokumentarfilm om ham, leser han gjerne inn noen tanker eller drømmer på mobilen idet han står opp. Det klargjør også hodet før en arbeidsdag, som ofte består av tegning, nettsurfing og søknadsskriving, før han går til atelieret for å lage mer kunst.
- Jeg jobber mer og mer, det er nesten bare det jeg gjør. Noe har løsnet de siste årene, jeg er mer kreativ og produserer mer enn noen gang, forteller den allsidige kunstneren.

 I løpet av en arbeidsdag kan han være innom flere forskjellige uttrykk og materialer, og han legger mye av det han lager ut på Instagram. Skulpturer, tekstiler, tegninger og bøker er noe av det Gundersen jobber med. Mye bærer det samme uttrykket. Det kan virke mørkt, men er oftest ispedd en dose humor. Sort humor.

- Jeg jobber med min egen historie. Mine tanker, følelser og min egen aggresjon. Jeg har vært aggresjonshemmet hele livet, men det ligger ganske mye ubehagelig under overflaten når man graver litt.

Mørk inspirasjon

Gundersen forteller hvordan han slet med angst og tvangstanker gjennom mange år, og hvordan kunsten hjalp ham å komme ut av dette.
- Å konkretisere angsten i et bilde ufarliggjør den på en måte. Man tar makt over den ved å fange den i en form. Kunsten hjalp meg med å bli kvitt både angst og tvangstanker. Jeg er i min beste periode i livet nå, sier Gundersen, og legger til:
- At jeg har det bra, gjør ikke at det kreative forsvinner. Jeg kan lage like tunge, angstfylte ting som før. Det ligger mye aggresjon i underbevisstheten, man må bare være klar over at det finnes.
Noen av tegningene hans kan gi assosiasjoner til barnetegningene vi alle lagde, men på et høyere kunstnerisk og mørkere nivå. Det kan se ut som han alltid har latt tusjene ligge framme. At han har tegnet litt hver dag og utviklet seg hele veien. Gundersen er også aktiv med strikkepinnene, et håndverk han som liten lærte av moren, hun som ga ham kallenavnet Bitten.
I Oslo vet ikke en gang nære venner at det var navnet han gikk under i oppveksten. Ikke før nå, når kunsten hans har overtatt kjælenavnet.


Mai Linn Tronstad






Oppland Art Center 2019

Exhibition at Oppland Art Center 2019. Photo: Øystein Thorvaldsen



Exhibition at Oppland Art Center 2019. Photo: Øystein Thorvaldsen

The Weight of a dead Rottweiler
Wool, clay, plastic.





Exhibition at Oppland Art Center 2019. Photo: Øystein Thorvaldsen






Exhibition at Oppland Art Center 2019. Photo: Øystein Thorvaldsen

Mantel for Maren 

The Night

 200x260x19 cm. 2017






In 2013, my mother was sent to a nursing home after a fall in her social security apartment. I stayed in this apartment for a few days while I visited her. In a small chest of drawers beside her favorite chair I found knitting needles and yarn. She herself had not knitted in years. I learned to knit as five to six years old, probably from Mom, something I only vaguely remember. Mom told, however, that she once looked into my room in the middle of the night and saw me still awake. I was sitting in my bed with huge, shining eyes, knitting on my project, which at that time was a teddy bear. Think it was yellow or brown.
   Knit interest went fairly quickly over, but now, as I sat in her apartment and she was lying in the nursing home and did not know where she was, I took up the knitting needles. 
    Some titles refer to my foremothers; Kari etc.









Exhibition at Oppland Art Center 2019. Photo: Øystein Thorvaldsen

Mantel for Maren 

The Eye
Knit work: Wool, cotton. 120x240x17 cm. 2016-2017





Studio Blikket 2018

Steinkjer

Catalog: Thy Kingdom Come


Interview:

Works on paper.
























Berlin, September 2017



After the Mothers The Sons are the Next to Die

Notes on Urknallmutter

Oliver Koerner von Gustorf

Anyone who came in contact with feminism and the ecology movement as a teenager in the late 1970s will be familiar with the idea of the mother goddess. Demeter products were en vogue, as was The White Goddess, a book by the British poet Robert Graves that Read more






Ogar Grafe/Tore Magne Gundersen. Installation. Mix media.







TMG. Mantel for Ingeborg Tomine

Ogar Grafe. Performance:

https://www.youtube.com/watch?v=t7nmYuJmzuI&feature=youtu.be

TMG




TMG












TMG










TMG/Grafe







Grafe








TMG


Grafe






Grafe








TMG/Grafe








TMG











Grafe








Sound of Mu, Oslo, 2013

Abastomagu

(With Anne Bang-Steinsvik)



Eye-catcher. Clay, acrylic paint. 
10x13x6,5cm


   
Pet. Clay, acrylic paint. 
15x12x8cm

 
Monster. Acrylic on canvas, wool. 28x37



Supercreep. 
Acrylic on canvas, wool. 80x100cm
              
      Sleeper. 
                  Acrylic on canvas, wool, cotton. 80x100cm


                 
 White Flag. 
Acrylic paint, wood, wool, clay. 35x39cm

Black Flag.  
Acrylic paint, wool, wood, clay. 35x50cm  







  







prinz-georg // raum für kunst, Berlin 2012

Group exhibition: «Material matters»


My contribution was "Rastergeist", a wall installation consisting of two - and three - dimensional objects. The latter in air drying clay. Some images are scanned and printed polaroid. The rest is made by scanning etchings I made a few years earlier. They were enlarged up to such a degree that they became abstract images and then printed. Figures painted with gouache were added. Finally, they were mounted on cardboard. The result was human or human-like figures in a sort of desolate "lunar landscape".


Rastergeist. Ca 3x1,7m



Rastergeist. Each picture: 38,5x11cm



















Christiansands Art society 2008


Tore Magne Gundersen is a an artist who works in a variety of techniques. The exhibition in the Art Society consists of acrylic paintings on canvas. Gundersen has since the 1980s worked within a neo-expressionist tradition. A characteristic feature of neo-impressionism is simple "naïve" figurations, bold brushstrokes and bright colors. Gundersen has stuck to his expressive painting and storytelling. Such continuity helps to give the images a sincerity that is distant from the well-known postmodern irony. The fact that the artist always base his works on personal experiences and emotional states also helps to reinforce an authentic presence in this oeuvre. The often enigmatic and ambiguous images has elements of absurd humor and insists paradoxically to be taken seriously. Another characteristic of Gundersens images is a muted palette where at times cartoony characters recur  and act in different roles. Gundersen frequently uses experiences from his own childhood and youth. It's as if he's playing roles in the play of his own life. Instead of building up a classic narrative structure he works in a more open and poetic way. The images are personal without being private. They are perceived as generous, as an invitation to fantasize on your own.



Aage Langhelle, curator




                                        All paintings: acrylic on canvas. 140x120cm

The Sausage Man




The Marsh




Overall. 100x80cm



Radio.100x80cm





 
Toya







Thora G.





The Blood Test



















Sound of Mu, Oslo 2007


Zoloft. Acrylic on canvas. 70x55cm



Coot. Acrylic on canvas. 22x55c


Cosmic Buttons, Acrylic on canvas. 55x55cm


Lose Laces. Acrylic on canvas. 55x55cm




Pilot. Acrylic on canvas. 55x55cm








The Prodigal Son. Ink. 31x23cm



Death Pond. Ink. 31x23cm



Bon Voyage. Ink. 31x23cm










The Drawing Association, Oslo 2004


Ink on Paper

Crime Scene 1. 50x50cm


Crime Scene 2. 50x50cm

Crime Scene 3. 50x50cm



Crime Scene 4.  40x50cm
Crime Scene 6. 40x40cm


Crime Scene 7. 40x40cm


Crime Scene 8. 40x40cm
















Norwegian Printmakers Gallery,  Oslo 2001





Pretending a Shoe.  Drypoint. 40x40cm





To a Cruel Communion.  Drypoint. 50x50cm





Ulf's underpants.  Drypointl. 40x40cm





Skies Never Lie.  Drypoint. 40x40cm





The Bleeding Plank.  Drypoint. 40x40cm






Leonardo.  Drypoint. 40x40cm






Like a Closed Sorcery Bok.  Drypoint. 50x50cm






Thoughtless to Her Beloved.  Drypoint 50x50cm





Drone Kiss.  Drypoint. 50x50cm




She Waits In the House With Knitting Needles. Drypoint. 50x50cm






Like Heavy Honey From the Hive. Drypoint. 50x50cm

















Galleri GO, Stettin, Polen 1998






The exhibition consisted of a series of images, each 20x22cm. The images are based on a series of polaroid taken Easter 1983 in the kitchen of my apartment. They were then put together and called "Gloomy Sunday" (pictured above).
For the exhibition in Stettin I scanned these and other polaroid, enlarged them and mounted them on cardboard. This series I called "Kunststykket."



























UKS, Oslo 1990

The Forefathers

Installation

(The Throne). Wood. H: about 250cm.






Detail. Wood.




Wood. 50x50x50cm.



The Forefathers. Detail. Wood. 




The Forefathers. Detail. Wood. H: 260 cm